Nylig skrev Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary en kronikk i DN. Hun skrev om hvordan folkets følelser trumfer logikk i debatten om internasjonale forhold. Som statsvitenskapsstudent opplevde jeg kronikken som hårreisende.
Det første Matlary nevner er Abbasi-familien som et eksempel på hvordan den norske rettsapparat ikke får gjennomført lovlige vedtak som en konsekvens av «folkets ulogiske følelser» og medienes moralisering. Hun påstår så å si at folket og den fjerde statsmakt dominerer over norske rettsinstanser. Det er to bemerkelsesverdige poenger. Det første er at hun konkluderer sin sak ut fra manglende informasjon og kunnskap om Abbasi-saken. Returen ble ikke stanset på grunn av NRKs massive dekning eller folkets følelser. Men fordi norske myndigheter til tross for en inngått avtale med afghanske myndigheter og FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) ikke fulgte denne trepartsavtalen.
I avtalen står det; «I tilfeller der en hel familie beslutter å vende tilbake til Afghanistan, og alle familiemedlemmer er afghanere som omfattes av dette memorandum, vil Norges regjering i samsvar med prinsippet om familiens enhet og i samarbeid med de øvrige parter gjøre alle anstrengelser for å sikre at familien vender tilbake samlet og at ufrivillig atskillelse unngås. Om dette ikke lykkes, skal det etableres en mekanisme for gjenforening av familien i Afghanistan eller i Norge i samsvar med norsk rett og folkeretten.» Maltarys hovedpoeng samsvarer dermed ikke med ikke med fakta og er ulogisk.
Men la oss si for argumentasjonens skyld at mor i Abbasi-familien ikke ble bevisstløs og hele familien ble uttransportert, så ville selv det vært på feil rettsgrunnlag ut fra de internasjonale forhold hun nevner. Norges asylpolitikk har blitt kritisert flere ganger for sin ufullstendige, manglende og ikke minst hensynsløse praksis og gjennomføring. Vår asylpolitikk strider på mange måter både med FNs flyktningkonvensjon, barnekonvensjonen og EMK. Det var ikke lenge siden en lignende sak dominerte debatten om norsk asylpolitikk, nemlig Farida-saken. I denne saken fastslo Høyesterett at dersom en flyktningstatus skal oppheves må det ha skjedd «stabile og varige endringer i hjemlandet». Det er hverken snakk om stabile eller varige endringer i Afghanistan.
For det andre viser Maltary bitterhet overfor norske medier og folkets ytringer. Godt vitende at den fjerde statsmakt er det som kjennetegner det unike ved et demokrati. Medienes unike funksjon i Norge er at de er selvstendige og kritiske. Befolkningen i Norge er frie til å mene og ytre seg om forhold og avgjørelser myndighetene tar. Når det gjelder rettspraksis er det også ulike vedtak og lovforslag vedtatt av Stortinget som til slutt former lovverket. Dersom Maltary ikke evner å se viktigheten av mediene og folket i denne sammenhengen, er det beklagelig for studentene hun underviser.
Videre spør hun om situasjonen i Afghanistan virkelig er «veldig farlig». Greit nok at en professor i statsvitenskap ikke fikk meg seg alle «detaljer» i Abbasi-saken tross «massiv dekning» i NRK, men å bagatellisere situasjonen i Afghanistan for å tilpasse sitt synspunkt er urovekkende. For selv et barn vet at det har vært krig og uro i Afghanistan i over 40 år. Selv et barn vet at de fleste som søker asyl fra midt-østen søker på grunnlag av politisk forfølgelse og livsfare. Hvis Maltary virkelig er usikker på om politisk forfølgelse gir grunnlag for politisk asyl, så er svaret ja. Det er opprettet egne internasjonale konvensjoner for flyktninger som nevner politisk forfølgelse som et sterkt grunnlag, b.l.a FNs flyktningskonvensjon som Norge har ratifisert.
Hun lurer, som de aller fleste høyrevridde på hvorfor vi er så naive som oppmuntrer til illegal innvandring, når disse menneskene har råd til å betale for menneskesmugling. Altså den samme holdningen Jøran Kallmyr (FrP) hadde angående båtflyktninger. Kallmyr ville nemlig la båtflyktninger drukne i hjel enn å hjelpe menneskesmuglerne. Det er lett å rasjonalisere alt, så lenge man leter lenge nok etter gode argumenter. Det er kanskje logisk for Kallmyr og deg å redde Norge fra å «gå under» og la mennesker drukne i hjel, enn å hjelpe menneskesmuglerne med å tjene noen ekstra tusenlapper. Men det er de følelsene du benekter, som gjør oss til mennesker. Og det er helt greit å inkludere følelser i noen avgjørelser og debatter.
Det er fint du nevner menneskerettigheter. Statsborgerskap spiller en stor rolle, det er enhver nasjons plikt å beskytte sine borgere, det vet du sikkert. IS-brudene skal selvfølgelig hjem, fordi de er Norges ansvar nå. Siden du har en brennende kjærlighet for norsk rettsapparat og logikk, skal du vite at det er det er rettsinstansenes og myndighetenes plikt og oppgave å eventuelt straffe IS-brudene. Dersom du er uenig i dette, lar du dine emosjoner komme i veien for rettsapparatets gjennomføring av rettspraksis vedrørende de straffebruddene IS-bruddene gjør seg skyldig.
Hun trekker så videre frem «masseinnvandring» uten en eneste referanse som støtter argumentet. Dersom hun hadde vært interessert i logikk hadde hun visst at i 2018 var det 5600 flyktninger som ble bosatt i Norge, noe som er den laveste veksten i løpet av de siste 20 årene, ifølge SSB. Det er dermed heller snakk om noe masseinnvandring i Norge slik hun hevder.
Logisk tenkning er kjennetegn på intelligens, men den forutsetter også at en forstår hva det vil si. For logikk innebærer også å kunne argumentere saklig og referere til fakta.