Det ble en fin, men kald første kveld på den åttende OverOslo-festivalen på Grefsenkollen. Det var nok dette Sigrid Raabe siktet til da hun så ut over de 5.000 i folkehavet, og lurte på om alle virkelig kom rett fra tur i marka. OverOslo er ikke akkurat Vinjerock der oppe på fjellet, men de fleste som kom hadde skjønt hva som var i vente, at temperaturen der oppe er enda et par-tre grader lavere enn nede i byen, og de hadde kledd seg etter været. Det kommer altså neppe store oppslag i den kulørte pressen om festivalmoten etter denne kvelden. OverOslo er dessuten en festival for voksne. En tilnærmet hipsterfri sone, og det nærmeste Oslo kommer den mer avslappede trivselen på alle Norges lokale festivaler.
Se bildene fra Gåte-konserten: Gåte amok på OverOslo – se bildene
Sigrid er tilbake på norske festivalscener, etter et begivenhetsrikt år hun knapt kunne turt å drømme om. Hun opptrer med upåklagelig sunnmørsk pågangsmot, også hun godt kledd for ikke å bli syk tidlig i festivalsesongen. Hun har stokket litt om på festivalsettet sitt, det høres allerede ut som en hitparade, selv om ikke alle låtene engang er gitt ut ennå. En av disse er «Haunted» som er flyttet fram til åpningslåt. Hennes beste (og heller ikke utgitte) «Go To War» kommer i midten, og da hun sluttet med de veldig godt kjente «Don’t Kill My Vibe» og «Strangers», var stemningen på sitt høyeste denne kvelden.
Her ser du bildene fra OverOslo (Dagsavisen+)
Sigrid kunne godt vært hovedattraksjonen, men øverst på programmet sto engelske Rag’n’Bone Man. Uten at det hørtes veldig galt ut. Sensommeren 2016 sto mannen som før var kjent som Rory Graham på en liten scene litt nedi her, under broen under ringveien i Nydalen, og sang for noen hundre mennesker på sensommerfesten til Sony Music. Her forventes det vel en historie om at ingen brydde seg et døyt om sangeren som senere er blitt så populær, men han klarte altså kunststykket å få festende bransjefolk til å holde kjeft i sine tilmålte 15 minutter. Dette var lyden av noe stort. Men mens Sigrid vant BBCs «Sound Of 2018» ble Rag’n’Bone Man bare nr. 2 i «Sound Of 2017». Han har likevel tatt godt vare på muligheten. Den store stemmen hans runger over arenaen, musikken er tung og dyp blues og funk, og til slutt sprekker skylaget nok til at han får opptre i solnedgang over Oslo.
På biscenen mellom disse to konsertene så vi først Eva Weel Skram presentere sitt nye jeg, der hun har begynt å synge på norsk. Det er nesten som hun står fram som ny artist. Gåte er et gammelt band som er tilbake, med den samme blandingen av folkesang og hard rock, med elegansen i stemmen til Gunnhild Sundli i skarp kontrast til den utagerende gitaristen Magnus Børmark.
Vi rakk dessverre ikke fram til å se Stein Torleif Bjella åpne OverOslo, og fortsette der han slapp i fjor, med sin strålende konsert mot slutten av Øyafestivalen. Det var det visst ikke mange andre som hadde rukket fram til heller. Vi forstår behovet for å ha gode navn tidlig på dagen, for å lokke flest mulig inn på festivalen så tidlig som mulig, men på en arbeidsdag for folk flest kan det være å sløse med gode krefter.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Arenaen på Grefsenkollen kan virke litt trang i de bratte bakkene foran scenen, men det er god plass å gå rundt på ellers på området, ingen køer å klage over, et godt og varmt telt med fotball-VM, generelt god stemning, og – gratis frukt! Riktignok donert av sponsorer, men vi har blitt utsatt for mer påtrengende markedsføring. Omgivelsene inviterer til historiefortelling. Veronica Maggio så seg tilbake til året hun bodde i Oslo, som begynte med tre dager på et vandrerhjem rett nede i veien. Har Veronica Maggio bodd på Haraldsheimen? Dette er en minst like god historie som at Eva Weels Skam bor like nede i hogget der nå, og har jogget opp og ned til Grefsenkollen i to uker for å komme i form til sin egen opptreden. OverOslo har funnet en vinnende formel på programmet, med godt likte folkelige artister som selger ut billettene et halvt år i forveien. Det føles litt som gøy på landet, selv om jeg i den storslåtte panoramautsikten kan se rett ned i gata mi.