En gradert rapport som Klassekampen har omtalt, gir det norske forsvaret strykkarakter. Konklusjonen er skremmende, den norske forsvarsevnen er elendig. Bare Forsvarets spesialstyrker får godkjent. Hær, heimevern, luftforsvar og ikke minst logistikk får stempelet «ikke tilfredsstillende». Dette gjør inntrykk.
Konteksten har ikke vært mer dramatisk siden de kaldeste av de kalde krigsårene. Donald Trump presiserte i helgen USAs forpliktelse overfor NATO, men det er ikke lenger noen grunn til å lene seg tilbake og vente på at USA skal være vår og Europas hvite ridder når krisen inntreffer. Per nå er USA et usikkert kort. Vi må selv ta primæransvaret for en god og fornuftig beredskap. Norge bør også vurdere å orientere seg mer mot Sverige og Europa i forsvars- og sikkerhetspolitikken, og forberede oss på en verden post-Amerika.
Dette værer Forsvarets folk, som bruker det internasjonale klimaet til å be for sin syke mor, og sine våpengrener, og sikre seg prioritet når politikerne skal gjøre sine budsjettdisposisjoner. Svartmalingen i rapporten må derfor vurderes med kritisk blikk. Men det er hevet over tvil at den teknologiske utviklingen og kravene til investeringer er galopperende. Det opplevde behovet for midler vil likevel aldri tilfredsstilles. Har det vært et punkt i historien etter andre verdenskrig der Forsvarets menn var fornøyd med bevilgningene?
Verden står ikke på randen av en væpnet krise, selv om det ulmer flere steder rundt Europas yttergrenser. Det er tid til å gjøre riktige valg. Den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret sikrer mer penger. Toprosentsmålet, som er akseptert av flertallet på Stortinget, vil sikre enda mer i henhold til nye NATO-forventninger. Men penger er bare halve svaret. De må brukes rett. Flere av landets tidligere toppoffiserer, som Kjell Grandhagen og Harald Sunde, er nå bekymret for at den pågående landmaktutredningen baseres på for lave budsjettanslag og at dette øker faren for feilinvesteringer. Vi deler bekymringen for ledelsen av en svært kompleks sektor. Det er viktig nå å koble et solid fagmilitært og ikke minst politisk grep om forsvarsutviklingen slik at alle de ulike prosessene koordineres optimalt.