Innenriks

Brudd i jordbruksforhandlingene

Nå får Stortinget ansvar for å finne en løsning.

Av Kenneth Lia Solberg og NTB

–  Etter å ha forhandlet i sju dager måtte partene i jordbruksforhandlingene i dag konstatere at det ikke har vært mulig å bli enige om en ny jordbruksavtale. Det betyr at statens tilbud på 410 millioner kroner går til Stortinget og at Stortinget må ta ansvar for å vedta en jordbruksavtale, skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding.

– Viser ingen vilje

– Regjeringen viser ingen vilje til å satse på landbruket, og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er svært overrasket over at jordbruksorganisasjonen sier nei til en avtale som ville gitt bøndene en vesentlig bedre inntektsøkning enn andre grupper, opplyser departementet i en pressemelding.

– Statens tilbud med en ramme på 410 millioner kroner legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 2,25 prosent fra 2017 til 2018. Det gir for eksempel inntektsmuligheter på cirka 569.000 kroner for et gårdsbruk med 15 kyr, kommenterer Dale.

Forhandlingene om jordbruksoppgjøret er på overtid. Partene i jordbruksoppgjøret gikk mandag fra hverandre – uten å ha kommet til enighet. Staten og bondeorganisasjonene hadde også flere møter gjennom helgen, og søndag pågikk forhandlingene til over midnatt, uten å bli enige.

1 milliard under kravet

Statens første tilbud var 410 millioner kroner. Det skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Bondeorganisasjonene krever at inntektsgapet til andre grupper tettes, og at oppgjøret gir et vesentlig løft for små og mellomstore bruk.

– I statens tilbud og gjennom de videre forhandlinger har ikke regjeringen vist vilje til å følge opp Stortingets viktige vedtak om et nytt inntektsmål for jordbruket. Forhandlingene i 2017 har i stor grad handlet om å operasjonalisere Stortingets vedtak, skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Landbruks- og matdepartementet holder pressekonferanse om resultatet av forhandlingene klokka 16.

– Jordbrukets krav var på 1.450 millioner kroner hvorav 805 millioner kroner ville gi den samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper. En tetting av inntektsgapet var den andre komponenten i jordbrukets krav og utgjorde 645 millioner kroner (15.000 kroner per årsverk). Jordbruket har utvist stor forhandlingsvilje, men har samtidig stått fast på Stortingets vedtatte inntektsmål, skriver Bonde- og Småbrukarlaget.

Fristen for enighet var 15. mai. Statens første tilbud var mer enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før.

SP: Regjeringen svikter norsk matproduksjon

– Regjeringen har feilet når det gjelder å satse på norsk mat, sier Senterpartiets Geir Pollestad, etter at det ble brudd i jordbruksoppgjøret.

Stortinget vedtok nye mål for norsk jordbruk tidligere i vår. Senterpartiets landbrukspolitisk talsperson, Geir Pollestad (Sp), som er leder i næringskomiteen, mener regjeringen ikke har fulgt føringene fra Stortinget.

– Det er overraskende at staten ikke har klart å innfri de klare føringene Stortinget har gitt om jordbrukspolitikken, blant annet om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skulle reduseres, kommenterer Pollestad.

Jordbruksoppgjøret skal nå til behandling i Stortinget. Det blir høring i næringskomiteen onsdag 24. mai og saken kommer opp til behandling i Stortinget den 16. juni.

– Regjeringens manglende vilje til å prioritere norsk matproduksjon er sterkt beklagelig og derfor må Stortinget nå ta ansvar, sier Pollestad.

Høyre: Staten har vist stor vilje til å strekke seg

– Staten har lagt et veldig godt tilbud på bordet og vist stor vilje til å strekke seg i jordbruksforhandlingene, sier Høyres Gunnar Gundersen etter bruddet.

Det skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen mener at statens tilbud på 410 millioner kroner var et godt tilbud.

– Det er åpenbart andre grunner som gjør at vi nå har fått et brudd, sier Gundersen.

Gundersen mener at det er urimelig at bøndene skal ha 9 prosent inntektsvekst når andre grupper i samfunnet kan vente seg omkring 3 prosent. Statens tilbud gir grunnlag for en inntektsøkning på om lag 2,3 prosent.

– Av respekt for samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, som sier at avtaleinstituttet i jordbruket skal opprettholdes, er vårt utgangspunkt å anbefale Høyre å stemme for det fremlagte tilbudet, sier Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen.

Mer fra Dagsavisen