Dagsavisen.no / Bil og Trafikk /
Bilen koster skjorta, uansett 1 kommentar
Beregninger markedssjef Jan Petter Røssevold (bildet) i Opplysningsrådet for Veitrafikken har gjort viser at det fortsatt er svindyrt å holde bil. Foto: Øivind Skar
Å eie og drifte en personbil koster så mye at vi helst ikke vil vite det. Regn
med 5,68 kroner per kjørte kilometer for en helt vanlig familiebil.
Nordmenn lukker øynene, stikker hodet i sanden – og betaler. Selv om tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) viser at det i gjennomsnitt et blitt to prosent rimeligere å holde bil det siste året, triller kronene fortsatt fort ut når du sitter bak rattet. Og kostnadene økte med fem prosent hvert år i de tre årene før 2008.
– Våre beregninger viser at en helt vanlig bensindrevet familiebil til 349.000 kroner koster eieren 85.176 kroner i året hvis bilen kjøpes ny, beholdes i åtte år og ruller 15.000 kilometer i året. Det utgjør 5,68 kroner for hver kjørte kilometer, slår markedssjef Jan Petter Røssevold i OFV fast.
Kapitalkostnader
OFV regner hvert år ut hva bilholdet koster. Regneeksemplene tar for seg alle relevante kostnader, inkludert 70 prosent bonus på forsikringen, mens utgifter til garasje, parkering, bompenger, ferge og periodisk kjøretøykontroll holdes utenfor. Derfor vil de faktiske kostnadene for mange – avhengig av hvor man bor i landet – kunne bli betydelig høyere enn OFVs kalkyler.
Fortsatt utgjør avskrivning og renter nær halvparten av bilkostnadene (47,6 prosent).
– Det er riktig, men samtidig ser vi at rentenedgangen og billigere bensin forklarer hvorfor bilholdet koster to prosent mindre i januar i år sammenlignet med januar i fjor, sier Røssevold.
OFVs beregner kun kostnader til vanlige bensin- og dieselbiler. Hybrider og andre spesielle biltyper holdes foreløpig utenfor. Beregningene viser at dieselbiler fortsatt koster mindre å drifte enn tilsvarende bensinbiler.
Billigst å kjøre langt
– Forklaringen ligger i drivstoffet, og kun der. Ser vi på en kompaktbil til 236.000 kroner, forbruker dieselutgaven drivstoff for 4.000 kroner mindre enn bensinbilen, og det utgjør hele forskjellen. Det er ikke lenger slik at dieselbiler har vesensforskjell i avskrivning, sammenlignet med tilsvarende bensinbiler, konkluderer Røssevold.
Politikerne har lenge ivret for å vri mer av kostnadene over på bruk av bilen. Så langt viser regneeksemplene at de som kjører lengst, og forbruker veiene mest, har det rimeligste bilholdet – per kjørte kilometer.
– Ingen tvil om det, fordi kapitalkostnadene slår så sterkt inn. Tar vi dieselbileksemplet hvor bilen koster 236.000 kroner, koster hver kilometer 4,93 kroner dersom eieren kjører 10.000 kilometer i året og har bilen i 12 år. Økes derimot kjørelengden til 30.000 kilometer i året må bilen skiftes ut etter kun fire år om vi forholder oss til samme totale kjørelengde. Men da faller til gjengjeld kilometerkostnadene til 3,05 kroner.
– Vi mener med dette som bakgrunn at samfunnets kostnader knyttet opp mot bilhold i større grad bør legges på det å bruke bilen, og ikke det å eie den, sier Røssevold.
Fulgt konsumprisindeksen
Røssevold har fulgt utviklingen på bilholdskostnadene gjennom mange år.
– Generelt kan vi si at prisen på vanlige bruksbiler har fulgt konsumprisindeksen de siste ti årene. Små og drivstoffgjerrige biler ligger under indeksen, mens de tørste ligger over. Forklaringen er igjen å finne i avgiftsjusteringer.
Det samme bildet kan brukes på service- og vedlikeholdskostnader. Høyere kostnader på hver enkelt reparasjon presses av konkurransen fra frittstående verksteder, samt lengre serviceintervaller.
I OFV sukker man oppgitt over at samfunnets utgiftsside oftest vies størst oppmerksomhet når bil står på politikernes agenda.
– Bilen skaper både utgifter og inntekter for samfunnet, og personbilen står for betydelig produksjon og verdiskapning i samfunnet. Vi må snart ta inn over oss at uten bilen stopper Norge. En stor del av befolkningen har på grunn av bosettingsmønster og organisering faktisk ikke andre valg enn bilen som transportmiddel, sier Jan Petter Røssevold.





