En SUV for estetikeren

Noen bilmerker har et sus av noe distingvert, av klassisk overklasse og fordums stolthet. Sier man Jaguar, dukker det fort opp assosiasjoner til Chesterfield-salonger, eksklusivt treverk, tweeddresser og krydret tobakksrøyk.

Imaget tilsier at dette er et merke for dem som har dobbeltgarasje og hus med egen salong. Så har da også Jaguar tradisjon for å gi kunden kun to alternativer – en svær sedan eller en sportsbil – begge til en pris som sa konsernsjef. Sånn er det ikke lenger.

Man kan få en splitter ny Jaguar til 430.000 kroner, og Jaguar leverer en SUV-modell. F-Pace er deres første modell i det som er den aller mest populære bilsjangeren i dag. Segmentet som på mange måter ble startet av den like erkebritiske bilprodusenten Land Rover for snart 50 år siden, med Range Rover.

Publikumsmagnet

For Jaguars del er dette litt skummelt med tanke på tradisjon og estetikk. Ofte er SUV-er klumpete og pregløse, men man merker fort at Jaguar har truffet ganske så godt med sitt bidrag i denne sjangeren. En parkert F-Pace får publikum. Folk trekkes mot bilen, og man kan se overraskelsen i ansiktene når de får øye på Jaguar-logoen.

F-Pace har tatt med trekk fra de andre modellene, særlig synlig i fronten, og gitt taklinjen en coupé-aktig bue. Resultatet er på mange måter så vellykket det kan bli når vi snakker om en SUV.

Bilen legger seg i det øvre sjiktet i det mellomstore SUV-segmentet sammen med Audi Q5, BMW X3, Mercedes-Benz GLC og Porsche Macan. Selv har produsenten sagt at det er kjøreegenskapene til Macan de sikter seg inn mot. Dette skal med andre ord være en sportslig SUV.

Jaguar klarer ikke helt å treffe denne målsettingen. Macan er fortsatt den beste SUV-en når det gjelder sportslighet. Det er egentlig ikke så rart, for F-Pace er større, og ligger midt mellom Macan og Cayenne.

SUV-styring

Velger man innstegsmotoren på 180 hestekrefter, kan det føles litt snaut. F-Pace er en ganske stor og tung bil, nær 1,8 tonn, og da blir den to liters dieselmotoren andpusten. Lyden blir også en smule astmatisk.

Det kan man løse ved å legge i veldig mye mer penger og gå for en utgave med samme utstyr som testbilen her. Dette er topputgaven med en V6-motor på friske 380 hestekrefter, samme motor man finner i sportsbilen F-type. En null-til-hundre-tid på 5,5 sekunder sier vel sitt.

Med på kjøpet får man en fin og skarp V6-lyd, som kler en Jaguar veldig godt.

Understellet har null problemer med å håndtere kreftene. Bilen tar svinger flatt, og firehjulstrekksystemet fordeler kreftene dit de skal.

På en tur langs norske vinterveier fikk bilen også vist at elektronikken hjelper sjåføren med å holde retningen selv om underlaget er glatt. Styringen er direkte og presis, men i god SUV-tradisjon gir bilen litt lite feedback fra underlaget.

Sportsbilmotor

Motoren får fram bilens sportslige egenskaper, samtidig er den en litt pussig opplevelse. Vanligvis har spreke SUV-er en svær dieselmotor med et voldsomt dreiemoment. Motoren her er mer av typen som liker å ligge på høye turtall. Skal man nyte motoren, må den behandles som om man sitter i en sportsbil. Noe som krasjer med at man sitter høyt over bakken i en voksen SUV.

Denne utgaven er også satt ganske stramt opp. Sportsinnstillingen er for et helt annet underlag enn det norske vinterveier kan by på. Selv i normalmodus er bilen i overkant stumpete.

F-Pace er rett og slett litt bøllete. Her går ikke assosiasjonene til dype lenestoler og fredelige salonger. På den annen side er interiøret i F-Pace litt mer klassisk og ikke så hyperteknologisk som i de nyeste modellene fra Mercedes-Benz og Audi. Her er det en fin balanse mellom det klassiske og det moderne.

Motormessig blir det nok mest ideelt når bilen snart får både diesel og bensin med ytelser midt på 200-tallet, det virker som en perfekt match i en bil som dette. (NTB Tema)