Innenriks

41 prosent av norske muslimer vil straffe blasfemi

Syv prosent vil ha dødsstraff for blasfemi, viser spørreundersøkelse blant norske muslimer.

TNS Gallup har på oppdrag fra nettavisen Filter Nyheter gjennomført en stor meningsmåling blant personer i Norge som oppgir å høre til islam.

Undersøkelsen, med 600 respondenter, hvorav 470 er innvandrere og 130 personer er født i Norge, viser at:

  • 65 prosent er enige i at «Religiøse må tåle blasfemi, altså bare møte det med ord og diskusjon»
  • 41 prosent er  enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer straffes, også i Norge»
  • 12 prosent er enige i at «I islamske land bør blasfemi straffes, noen ganger også med døden»
  • 7 prosent er enige i at «Den som utfører blasfemi kan straffes med døden uansett hvor i verden personen er»

I alt er det 47 personer som sier seg enig i påstanden om at blasfemi kan straffes med døden.

Ti prosent av de spurte svarte «vet ikke», mens 75 prosent av respondentene var helt uenig i premisset.

Charlie Hebdo

Filter Nyheter publiserer undersøkelsen i forbindelse med toårsmarkeringen for terrorangrepet på Charlie Hebdo. På lørdag er det to år siden to terrorister skjøt og drepte 13 mennesker og skadet elleve. Terroristene slo til mot Charlie Hebdo fordi flere karikaturer i bladet har gjort narr av sider ved islam og Muhammed.

Ifølge Filter Nyheter tar de fleste norske muslimer avstand fra terrorisme, men peker på at hva reaksjonen bør være for blasfemi, er mer komplisert.

Reaksjonene på funnene i Filter Nyheters spørreundersøkelse, er blandet.

Sikkerhetsrisiko

Vebjørn Selbekk, sjefsredaktør i avisen Dagen, synes det er oppsiktsvekkende at syv prosent mener blasfemi må straffes med døden.

- Når det muslimske miljøet viser seg å være delt nesten på midten om i spørsmålet om blasfemi bør straffes er det foruroligende. Muligheten til å bedrive religionskritikk som går over i satire og blasfemi er en helt sentral verdi i vårt samfunn, og for meg er det overraskende at en så stor andel mener dette bør straffes, sier han til Filter Nyheter.

Selbekk har levd med drapstrusler etter at han i 2006 trykket Jyllandspostens Muhammed-karikaturer i den norske avisa som den gang het Magazinet.

Under en debatt på NRKs Dagsnytt18 sa Selbekk at han frykter at Charlie Hebdo ikke er en enkelthendelse.

- Det er tusenvis av muslimer som har disse holdningene, spør jeg om det utgjør en sikkerhetsrisiko, sa Selbekk.

Ulik tolkning

Basim Ghozlan, styreleder i Rabita-moskeen, stiller spørsmål ved om respondentene i undersøkelsen har samme tolkning av påstanden om at blasfemi skal straffes.

- Jeg regner med at de syv prosentene ikke har god forståelse av hva ordet blasfemi betyr. Det er åpent. Man kan tenke på de aller verste former for blasfemi, sa han under NRK-debatten.

Til Filter Nyheter sier Ghozlan at han tror et fåtall av dem som svarer at blasfemi bør straffes, faktisk mener at det skal innføres straffeforfølgelse for religionsfornærmelser i Norge.

- De mener nok at det skal være en terskel som hindrer at folk går løs på andres hellige symboler, ikke straff spesifikt. Når jeg har diskutert dette med muslimer har det flere ganger vist seg at de egentlig mener at det er samfunnet og ikke myndighetene som skal slå ned på det. Det er jo i muslimenes egen interesse å ha ytringsfrihet. Jeg tror ikke de ønsker å stramme inn lover og regler når de egentlig tenker over det, sier han til Filter Nyheter.

Bruk tall forsiktig

Også Anine Kierulf, postdoktor ved Senter for menneskerettigheter, stiller spørsmål ved undersøkelsen.

- Det er bra å få en slik undersøkelse. Det er vanskelig å debattere disse spørsmål uten klare tall.  Men en utfordring her er hvordan man skal tolke spørsmålsstillingen. Hva er blasfemi? Hvis man legger en bred definisjon til grunn, forsøk på å skape hat mot en gruppe på grunn av etnisk eller religiøs tilknytning, så er det noe annet. Blasfemi er gudsbespottelse, forklarer hun under Dagsnytt18-debatten.

Hun mener også definisjonen av hva straff er, er mulig å tolke ulikt.

- Hva forsto de med «straff» de som ble spurt? Er det tolkning i Koranen, da kan man sikkert finne ut at dødsstraff for blasfemi bør opprettholdes, eller mente de rettsstatlig dødsstraff? Tolkningsrommet slike undersøkelser etterlater, det gjelder ikke bare denne av det muslimske, men andre ytringsundersøkelser, etterlater mange tolkningsspørsmål, så man må være forsiktig med å bruke tallene, sier Kierulf.

Mer fra Dagsavisen