Vill og vakker vestlandsarkitektur

- Oh, my God!

- Fa-bu-lous!

- Preciooooso!

Lovprisningene lar ikke vente på seg. Den japanske busslasten går i fullstendig spinn, og snubler rundt mellom svartkledde motorsykkelturister som myldrer ned gangstiene, forbi de blinkende vannbassengene og ut på de rustrøde utsiktsplattformene.

Dødsforakt

Her har du 200 meter løs luft mellom deg og de elleve krappe hårnålssvingene ned mot den sprenggrønne Isterdalen, som siden 1936 har fascinert tilreisende fra alle verdenskanter.

Også veien har fått en oppgradering de siste årene. En nødvendighet, med opp mot 700.000 besøkende i året. Men fortsatt må eventuelle kjørenerver kunne takle en turistbuss eller ti på tvers uten å risikere verken liv eller bilspeil. Og den umiskjennelige duften av brent clutch. Eller enda verre: Bremser…

Prisbelønt prosjekt

- Når vi bygger ut, er det ikke bare visuell opprustning, men også en også en opprustning av trafikale forhold og sikkerhet, sier Per Ritzler, som er talsmann for turistvegprosjektet i Statens vegvesen.

Det er det ikke vanskelig å applaudere, på sauetråkksmale vestlandsveier med noen hundre meters loddrett klaring til fjord- og dalbunner.

Nasjonal turistveg Trollstigen-Geiranger ble offisielt åpnet i 2012, og Trollstigplatået er et av de viktigste signalbyggene i det nasjonale turistvegprosjektet.

Det har siden den gang rukket å rive med seg en rekke prestisjefylte designpriser, blant annet Architizer A+Awards 2013. I tillegg har det vært fyldig dekning av anlegget i en rekke viktige internasjonale medier.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor.

Pent og praktisk

- Bruken av arkitektur har en praktisk hensikt, men skal også gi en ytterligere dimensjon av naturopplevelsen. Formen er utradisjonell, dristig og plukker opp landskapslinjene. Dette samspillet mellom landskap og arkitektur oppleves som nytt og spennende, påpeker han.

For byggeprosjektene langs veiene skal representere det fremste av samtidsarkitektur, ikke etterligninger eller nostalgi.

Er været dårlig, eller hustrig, kan du søke tilflukt i det som kanskje er Norges mest spektakulære kafé, oppe på platået. Den har arkitektkontoret Reiulf Ramstad Arkitekter nøye utformet i harmoni med fjellformasjonene i området. Selv dassen har utsiktsrammer du kan bli nasjonalromantisk i blikket av.

Men trollene titter fortsatt kitschy tradisjonstro ut fra de arkitektdesignede suvenirbutikk-gluggene.

Juving på kafé

Café med vanvittig utsikt og herlig ute-inne-følelse har også Gudbrandsjuvet, som dukker opp etter en rask kjøretur over fjellet, ned mot jordbærdalen Valldal.

Her kan du sitte i luftige, spisse vinduskroker ved fossen og det dype juvet, der elven Valldøla bruser i digre jettegryter 25 meter under oss.

Navnet skal stamme fra den gang en kar ved navn Gudmund stakk av med en brud. For å komme unna lensmannen, måtte de hoppe over det dype juvet.

Det er et godt sted å ta en pause for å føle på de storslagne omgivelsene, etter å ha surret rundt på de vakre, bølgeformede utsiktsplattformene og tatt bilder fra alle tenkelige vinkler.

For å komme opp på P-plassen igjen må du gå på en 80 meter lang blanding av hengebru og bjelkekonstruksjon, som duver når du går på den.

Verdens største

Like ved ligger Norges kanskje mest unike overnattingssted, Juvet landskapshotell. Det lille, store hotellet, som består av ni frittliggende romenheter integrert i naturen, er kanskje det hotellet som har fått mest internasjonal oppmerksomhet i Norge.

- Arkitekten hadde en idé om å skape «verdens største hotellrom». Gjestene skal føle at alt som er utenfor rommet hører med til værelset, sier daglig leder Knut Slinning.

Rommene er som diskrete, mørke bokser, skapt for kontemplasjon, med gulv-til-tak-vinduer som sørger for at naturen, bjørkegreinene og fjellene nærmest flommer inn i rommet.

Den enkle, rene utformingen gir assosiasjoner til japansk estetikk, der den organiske og uperfekte naturen rammes inn av stramme, menneskeskapte linjer.

Tremodulene hviler på søyler i terrenget, så de ikke berører naturen mer enn høyst nødvendig

- Tanken bak det mørke og «dystre», skulpturelle interiøret er hentet fra ideen om at du befinner deg i et slags beskyttende kamerahus, mens du skal konsentrer deg fullt og helt om «linsen» og lyset, fortsetter Slinning.

Fugleperspektiv

Hotellet ble til i samarbeid med lokale krefter, Nasjonale turistveger og arkitektkontoret Jensen og Skodvin, som også står bak arkitekturen ved Gudbrandsjuvet.

- Vi har mange gjester som kommer halve kloden rundt bare for å bo her, det er deres destinasjon. Mange har lest om det i et eller annet magasin. Enkelte har ikke engang hørt om Geiranger og Trollstigen før de kommer hit, forteller Slinning.

To av hotellrommene ligger i to nye «fuglekasser», som kun er åtte kvadratmeter store - men med flott soveplass og toalett.

- Tanken er å vise hvor lite plass vi egentlig trenger for å bo bra, forteller Slinning.

En tanke som vokser seg enda større i det vide, ville, utemmede landskapet på utsiden.

Utsikt til mer

Etter en liten ferjetur over Nordalsfjorden, der du kan benytte ventetida til å utforske det stilige, arkitekttegnede venterommet på Linge, kommer du til det klassiske utsiktspunktet Ørnesvingen, der turistbussene i mange tiår har skapt en salig trafikkork i en av Norges bratteste og skumleste veisnirkler.

Men nå kan heldigvis turistene knipse sine klassiske turistblinkskudd av Geirangerfjorden i trygghet, oppe på en flott plattform med et kunstig fossefall. Mens turistbussjåførene fortsatt rygger på kryss og tvers med tre centimeters klaring fra bilen din.

Det er også blitt anlagt en flott rasteplass ved utsiktspunktet Flydalsjuvet innerst i Geiranger, som også er egnet til å gi veifarende opplevelser som blir sittende en stund.

Nytt blikk på Norge

- De nasjonale turistvegene har betydd enormt mye for Norges omdømme ute i verden. Mye mer enn vi var klar over da vi startet prosjektet. Turistvegarkitekturen har ikke minst bidratt veldig til at omverdenen har fått øynene opp for Norge som en arkitektur- og designdestinasjon. Det går ikke en uke uten at jeg får henvendelser fra internasjonale medier, forteller Per Ritzler.

Helene Hjellnes og Pia Øverli har våget seg ut på Rampestreken, den splitter nye - og særdeles luftige - utsiktsrampen på fjellet Nesaksla i Åndalsnes. For også her, like ved starten på turistvegen fra Trollstigen, kan du nyte ny og spennende arkitektur ute i det fri.

550 meter under oss blinker fjorden i gull, og blåne på blåne ruller ut mot storhavet. Mot sør strekker noen av Norges villeste tinder seg mot himmelen.

1.000 trinn

Såpass magesug byr den rustfargede rampen på, at venninnen Malin Øverli velger å bli igjen på fast, og tryggere, grunn.

Men resten av nedstigningen fra fjellet som reiser seg 715 meter over Åndalsnes går greit. Mye takket være de mer enn 1.000 steintrinnene som sherpaer fra Nepal har bygd i løpet av det siste året, og som nå blir kalt Romsdalstrappa. Men la oss si det slik: Det er fortsatt steder du definitivt ikke vil snuble.

- Det dirrer bra i låra! forsikrer jentene.

Arkitektur viktig

Trappa, og den 260 meter lange rampen til utsiktspunktet nederst, er et spleiselag mellom private og offentlige aktører. Den ble blant annet bygget for å lette nedstigningen fra vandreturen Romsdalseggen, som på kort tid er blitt en av Norges mest populære vandreturer.

- I fjor gikk mellom 15.000 og 20.000 mennesker turen. I år håper vi på en dobling, sier reiselivssjef Hilde Gråberg Bakke.

Enda flere kommer til å gå Romsdalstrappa, som er blitt en ny storattraksjon i området. For tilrettelegging og arkitektur betyr mye for turisttilstrømningen, bekrefter Gråberg Bakke.

- Det skaper et ønske om at «der vil jeg være», sier hun.

Tett på Trollveggen

I 2011 åpnet Trollveggen besøkssenter, som også er et usedvanlig stilsikkert bygg, der du kan betrakte Nord-Europas høyeste loddrette fjellvegg både inne- og utenfra. I fjor ble senteret plukket ut til en liste over de vakreste, nye restaurantene i verden av det anerkjente bransjebladet Architectural Digest.

Da hadde de nok imidlertid ikke sett nærmere på de katastrofale gatekjøkkenskiltene og -menyen inne i restauranten.

Ah, turistnorge…

christine.baglo@dagsavisen.no