Kultur

Paradis funnet

Ubesudlet natur, Filippinenes beste strender og dykking i verdensklasse. El Nido er alt brosjyrene lover – og mer til.

Bilde 1 av 6

Av Axel Munthe-Kaas Hærland

I Sørøst-Asia har ordet «paradis» etter hvert blitt vanskelig å ta for god fisk. I kjølvannet av at ryggsekkturistene for alvor begynte å strømme til Thailand på 1980- og 1990-tallet og spredde seg videre i alle retninger, har talløse «paradiser» blitt revet opp med roten og utviklet til det ugjenkjennelige.

Likevel finnes det fortsatt steder som gir en smakebit på hvordan ting pleide å være. El Nido – «Filippinenes kronjuvel» – er ett av dem. Men som et av landets hotteste reisemål, og som hovedattraksjonen på «verdens beste øy» – hvor lenge vil det vare?

LES OGSÅ: 24 bøker for lange sommerdager

Livet i et postkort

Solen står midt på himmelen. Motoren sender rykninger gjennom skroget, sjøfuglene flyr lavt over vannskorpen og et tynt lag med havsalt har allerede stivnet på huden. El Nidos berømte kalksteinsklipper kan sees i alle retninger. Som en kjempes ryggrad tårner de seg opp – stupbratte, nesten fryktinngytende og dekket av vegetasjon. Og der langs vannkanten: melishvite strender under svaiende palmetrær. Ikke et menneske i kikkerten. Bare en bålplass her og der.

– Vi har reist over hele Sørøst-Asia, men dette er ulikt noe vi har sett hittil, sier franske Peter Banning mens han fotograferer kjæresten Maud Aleci i baugen av båten.

Vi er på øyhopping utenfor El Nido, Palawan – fire europeere og tre lokale guider i en tradisjonell, hjemmesnekret banca. Den lille byen og de 30.000 innbyggerne er nå lite mer enn bølgende flekker i retningen vi kom fra, snart oppslukt av havet, klippene og den blendende solen.

– Som et postkort! Det er vanskelig å fatte at noe sånt fortsatt finnes, sier Maud.

Peter og Maud er ikke de eneste som har latt seg imponere. CNN omtalte i fjor El Nido og det omliggende området som «Filippinenes beste reisemål for øyliv og strender», samme år som Palawan ble kåret til «verdens vakreste øy» av Condé Nast Traveler. Igjen og igjen ble hederstittelen printet, fra velkomstplakaten utenfor Puerto Prinsesa flyplass til reiseguider og in-flight magasiner over hele Asia. Turistene har ikke latt seg be to ganger.

– Det er vanskelig å sammenligne byen før og nå. I sesongen er det sjelden vi ikke finner passasjerer nok til å fylle setene, forteller kaptein Louis Castro idet vi runder en odde og slutter oss til de rundt ti småbåtene som allerede ligger ankret ved turens første stopp.

LES OGSÅ: Feriesjekken: Jippi! Sommerferie! Alt Klart?

Verdien av turisme

El Nido er primært kjent for natur som denne: uberørte strender, dramatiske kalksteinsklipper og et rikt undervannsliv. Selve byen, derimot, er en annen historie. Her på nordsiden av Palawan er det blitt satt av stor plass til den nye primærindustrien, og som et resultat har El Nido mye til felles med andre turistinfiserte sørøstasiatiske småbyer. Du kan knipse en ølkork mellom hver nattklubb, restauranter serverer mat fra alle verdenshjørner, og et stort utvalg av herberger og hoteller ligger presset sammen langs de smale gatene.

Dagen før øyhopping-turen møter jeg fastboende Simon J. Richardson på en av byens mange strandbarer. Sammen med kjæresten Pauline Gast lærer han dykkere om undervannsfotografi via sitt nystartede selskap Fisheye Underwater Productions.

– Selve byen kommer nok ikke til å vinne noen skjønnhetspris, men det du kan oppleve der ute er sannsynligvis noe av de råeste Asia har å by på, både over og under vann, sier Simon og peker mot strandlinjen og klippene bortenfor.

Utover kvelden blir lyden av bølger erstattet av livemusikk, mens dansegulv langs hele stranden knirker og dundrer under trampende føtter. Mange har påpekt at El Nido ikke har infrastruktur god nok til å takle den plutselige populariteten. Simon, derimot, er ikke like bekymret.

– Det er et godt engasjement her. Folk er veldig bevisste på ivaretakelse av miljøet, og hvilken verdi turisme vil ha i fremtiden. Men vi er også avhengige at besøkende selv stiller krav til bærekraftige løsninger, forteller Simon.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Står til forventningene

Øyhopping-turen nærmer seg slutten. Dagen har blitt brukt både over og under overflaten. Vi har nytt både fargerike korallrev, bortgjemte strender og «hemmelige» laguner, hvor stimer av småfisk glimter mange meter nede i det glassaktige vannet. Før vi vender baugen mot land, spiser vi sen lunsj, ankret opp mot den fantastiske «Big Lagoon» – turens tredje stopp. Fersk frukt og sjømat står på menyen: grillede kreps, muslinger og fisketyper ingen av oss kjenner igjen.

– Vi har vært på tur i over sju måneder, men dette er første gang alle løfter er blitt innfridd. Jeg bare håper vi kan komme tilbake om ti år og oppleve det samme, sier Peter Banning.

LES OGSÅ: Hjelp, vi skal snart på ferie!

Mer fra Dagsavisen