Bilde 1 av 10
Kultur

Gotisk julemoro i Brussel

Snakkende elger, gotiske palasser og snurrende pariserhjul. Juletida i Brussel er en fest for store og små, nostalgikere og partyløver.

Brussels hjerte er dunkelt. Vi skimter knapt de våte brusteinene på det som gjerne kalles «Europas vakreste torg», som sannsynligvis akkurat nå også er det minst opplyste. Og det er en lysende god idé!

Oppmerksomheten rettes nemlig i stedet mot det store, glitrende juletreet og de kunstferdig belyste bygningene omkring – vakre kirker, bløtkakepalasser og ikke minst den ruvende gotiske rådhusbygningen, Hotel de Ville.

På den andre siden tårner bymuseet som et høyreist, grått og litt gribbeaktig middelalderskjelett, men den vakre lyssettingen gir det en mystisk og dystervakker aura.

Flerstemt julesang

– Vi holdt litt ekstra lenge på den gotiske stilen her i Brussel i forhold til resten av Europa, vi likte den så godt, humrer Louis Bekowicz, vår guide i byen.

Myk sang døyver de smådunkle vibbene. Et nissekledd kor har samlet seg foran en trebod med utstilling av Maria og jesusbarnet i stallen. Det synges på den nederlandske dialekten flamsk og det synges på fransk.

– Vi er 60 prosent flamske og 40 prosent franske i landet. Og bitte litt tyske. Mer her i Brussel er 80 prosent franske og 20 prosent flamske, forteller Bekowicz.

Banneordet Belgia

I dag er det tilsynelatende fryd og julefred som preger forholdet mellom de to rivaliserende fraksjonene i Belgia. Resten av året veksler forholdet mellom hete diskusjoner og iskald krig.

For å sitere satirenettstedet Ikkepedia: «Det er et lite kjent fakta at landet Belgia, som vi kjenner det, faktisk ikke eksisterer. Og enda verre: Iandet selv består det to andre land som kaller seg for Flandern og Wallonia. Det siste landet, Wallonia, er et fattig land, så når man snakker om Belgia, snakker man automatisk om Flandern. Belgia er kun et banneord i filmen/boken «Haikerens guide til galaksen» av Douglas Adam.»

Kanskje er det nettopp derfor kontinentets EU- og NATO-topper glir så godt inn her.

Spektakulært lysshow

På Grand Place blir folkesamlingen tettere. Det rett før det spektakulære lys- og lydshowet – som varer i et kvarters tid hver kveld, begynner, og det er absolutt verdt å få med seg.

Vi lener oss mot eldgamle murvegger og nyter storslåttheten med alle sanser. Grand Place lever virkelig opp til navnet sitt.

Den nostalgiske stemningen som ellers råder på rådhusplassen står i stor kontrast til det to kilometer lange neonfargesprakende julemarkedet, eller Plaisirs d’Hiver, «vinterens gleder», som det kalles her.

Markedet strekker seg flere kilometer nedover mot børsen, og videre mot flere av byens flotte torg, som Place Sainte-Cathrine, Place de la Monnaie og Marché aux Poissons. Markedet har etablert seg som et av Europas største, med mer enn 240 boder. Leserne hos nettstedet europeanbestdestinations.com har kåret det til det tredje beste julemarkedet i Europa, bak Strasbourg og Dresden.

Du trenger slett ikke reise til Tyskland for å få ekte julemarkedstemning, om du måtte tro det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sneglefart

Fra Grand Place kan du gå sikksakk mellom de julebodpyntede gatene, og nyte alt fra østers og escargots, stekte snegler, til de klassiske moules frites og de berømte pommes frites (kjøpes i digre kremmerhus som renner over av majones). Juleglaserte, tykke vafler får du selvsagt også.

– Markedet er stort og har veldig bra utvalg, synes Lamida Chellaoui, som forsøker å veldige mellom et dusin fristende konfektbiter i en av bodene.

For er du i tvil om hva du kan kjøpe i julegave til den som har alt, er den berømte belgiske sjokoladen en sikker vinner.

Og nei da, du har ikke nødvendigvis drukket for mye glühwein selv om du hører snakkende elger eller at bydelskirken ser ut som et pepperkakehus.

Lysfest

For om byen en våt desemberdag tilsynelatende framstår akkurat like grå som et EU-direktiv, forvandler «vinterens gleder» byen til en lysfest når mørket faller på – og folkemassene skaper sydenpartystemning i gatene.

Julekul lysdesign projiseres på flere av bygningsveggene, og julesyngende elger er bare én av mange kreative måter å tiltrekke seg oppmerksomhet på i jungelen av dingser, duppeditter, kitsch og kunsthåndverk av ymse kvalitet. Samt rare ting fra hele verden, inkludert lusekofter og reinskinn fra Norge.

For ikke snakke om julegavene du aldri hadde tenkt på, som soppformede troll og julesyngende neonsmurfer (hei, du er jo i smurfenes fødeby).

Varm vindamp ligger som en sky i lufta rundt serveringsbodene, der franske Emeline og Typhaine koser seg med glühwein.

– Det er nydelig her! Pariserhjulet er også en spennende opplevelse, anbefaler de førstegangsbesøkende.

Barnevennlig

Du kan nemlig gjerne ta med ungene! I tillegg til pariserhjulet settes det også opp en stor skøytebane. Og på Place Sainte Catherine snurrer den gammeldagse karusellen «Manège Magique» rundt og rundt, til fascinasjon for både små og store.

Finner du ikke julegavene her, byr resten av byen også på svært gode shoppingmuligheter (butikkene er også åpne søndager), og det er mange spennende museer. Og ikke minst lune steder å søke ly.

Juleøl

Når du har fått nok julestemning, er det bare å spane litt rundt og vips sitter du på en av de koselige pubene som ofte ligger gjemt i en av de nesten usynlige små portalene som leder inn til en bitte lite bakgård. Her kan du velge mellom et utall typer øl.

– Prøv Trappiste-øl, en sterk og smakfull type, som er ekstra god når det er kaldt. Den er laget av belgiske munker som har holdt på med det i hundrevis av år. Bryggingen må fortsatt foregå i et kloster, tipser Bekowicz, og forteller at det produseres mer enn 1.350 øltyper i landet. Inkludert det lokale ølet som brygges i og rundt Brussel. Det kalles lambic, og er et spontanfermenterende øl som er tørt og sideraktig, med en litt «sur» ettersmak.

Ølet får du også med kirsebærsmak, Kriek Lambic, og kan være spennende å prøve. Du kan også få kjøpt bringebærøl enkelte steder.

Kaffe og te

Men nå svinges seidlene mer med måte.

– For 20 år siden drakk vi 120 liter øl i året hver. Nå drikker vi «bare» 86. Vi har gitt etter for helsebyråkratene og gått over til kaffe og te, humrer Bekowicz.

Men når (helse)byråkratene reiser hjem i helgen på første klasse, er det perfekt for turistene å ta over. I helgene er det mye ledig hotellkapasitet, og prisene går ned. Det er også lettere å få bord på restaurantene, men du bør uansett bestille tidlig på de beste.

Mer fra: Kultur