– Unik og uerstattelig

Hvem: Helga Gunnarsdóttir (59)

Hva: En av redaktørene bak den nye boka «Hyllest til Østmarka» som utgis i anledning 50-årsjubileet til Østmarkas Venner.

Over 300 sider med utallige fotografier skildres Østmarka i den nye boka. Hva tilsier et slikt praktverk?

– Fordi Østmarka gir fantastiske muligheter til friluftsliv og naturopplevelser inkludert stillhet og ro - et gode som etterspørres og som boka vier oppmerksomhet. Østmarka er også et naturdokument som er unikt og uerstattelig.

Østmarkas Venner har lenge argumentert for nasjonalpark i Østmarka. Hvorfor?

– Da siterer jeg fra boka: «.. vi mangler en nasjonalpark i de lavereliggende produktive skogsområdene på Østlandet. Til manges overraskelse ligger den siste muligheten i Østmarka.»

Hva tror du om muligheten for en nasjonalpark i Østmarka?

– Da siterer jeg naturfotografen og legenden Sverre M. Fjelstad som i boka skriver: «Personlig tror jeg det bare er et spørsmål om tid før nasjonalparken blir en realitet.»

Er det primært de gamle traverne i Østmarka Venner som bruker Marka?

– Nye generasjoner har flyttet til bydelene og kommunene som omkranser Østmarka. Unge familier bruker Østmarka mye, det kryr av foreldre og barn på telttur, skitur, sykkeltur, padletur og sopptur.

Hva kan du fortelle oss om Østmarka som kan overraske?

– At du i indre deler av Østmarka finner det største gjenværende inngrepsfrie området i sørøst-Norge.

Har du selv et favorittsted i Østmarka?

– Da må det bli Bråten i Nøklevannskogen som jeg har besøkt så å si ukentlig i 35 år. Her finner jeg ro og stillhet i et gammelt kulturlandskap, en badeplass og en utsikt over en innsjø hvor jeg kan la tankene vandre og intens fuglesang fra trærne rundt ruinene etter den gamle husmannsplassen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Den tause våren» av Rachel Carson. Den leste jeg som tenåring på Island på 70-tallet. Den var en medvirkende årsak til mitt miljøengasjement og til at jeg studerte naturvitenskap.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er jo nesten programforplikta til å si en tur i Østmarka sammen med vår engelske setter som heter Bongo.

Hvem var din barndomshelt?

– Her måtte jeg spørre min mor på Island. Vi er enige om at det var Robin Hood eller Hrói Höttur som han heter på Island.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg til tider er et rotehue…

Hva gjør du når du skeier ut?

– Siden boka ble til på fritida har det vært dårlig med utskeielser det siste året. Jeg har mye å ta igjen…

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Natur- og miljøvern, sosial rettferdighet, urfolks rettigheter og fred på vår jord.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke har lært meg å spille et musikkinstrument, for eksempel gitar.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må bli en person jeg beundrer og har lyst til å prate med og lære av. Akkurat nå må det bli Per Fugelli.