Silja bakte seg ut av Utøya

Hvem: Silja Kristianne Uteng (26)

Hva: Tidligere AUF-politiker fra Senja. I barselperm fra Gibostad asylmottak.

Aktuell: Vant Kakekrigen på FEM – fem og et halvt år etter at hun ble skutt i armen på Utøya.

Gratulerer så mye med seieren i Kakekrigen.

– Tusen takk.

Du ble veldig glad...

– Ja, det har vært en pangstart på året for meg.

Ja, for du er gravid også …

– Nei, hun har kommet. 12. februar fikk jeg ei lita jente.

Ah, gratulerer enda en gang! Jeg kan høre henne i bakgrunnen. Hva heter hun?

– Aria. Ja, ho e’ en liten snorke-per, litt forkjøla og tett i nesa.

Les også: – Snakkar eg med gamle Arbeiderbladet? Som skifta namn til Dagsavis-EN.

Vi er forresten i slekt, tror jeg. Jeg er tremenning til faren din, hvis han heter Hermann …

– Ja, det gjør han. Verden er ikke stor.

Jeg kunne spurt deg om hvordan det er å være så i vinden, men du er jo ikke helt ukjent med media. 22. juli 2011 ble du skutt i armen på Utøya.

– Ja.

Hvordan har tida etter vært for deg?

– Det har vært tungt. Allerede i august det året begynte jeg i ny jobb. Jeg gønna på. Så ved juletider opplevde jeg at kroppen sa stopp, selv om hodet ville videre. Jeg ble helt slått ut, og det tok åtte uker før jeg kom meg på bena igjen. Så kom rettssaken deisende rett i fleisen på meg, men jeg tror jeg sa det da den var ferdig: at nå kan han bare seile sin egen sjø, nå går jeg videre.

Og det har du greid?

– Ja. Det er to datoer jeg fortsatt sliter med. 22. juli og bursdagen til en kompis som jeg mista på Utøya. Da kan jeg tillate meg å være sur og sint og lei meg og ha det dårlig og alt det. Men jeg lever greit med det. At jeg har to sånne dager i året.

Og ellers har du bakt …

– Ja, og det er derfor Kakekrigen ble så stort for meg. For jeg har brukt bakingen som terapi, og så vant jeg hele skiten, og da ble det til noe som definerte meg …

… at du har gått fra å være Utøya-Silja til å bli Kakekrigen-Silja?

– Ja, på en måte. Etter Utøya ble jeg satt i en bås, følte jeg. Det folk visste om meg var at jeg var Silja som hadde vært på Utøya. Jeg ble så lei av det. Jeg skjønner at de mener det godt, men jeg ville bare at de skulle spørre meg om noe annet, hva hunden min åt til frokost eller noe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vi har noen faste spørsmål også. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er tre bøker. «Brødrene Løvehjerte» av Astrid Lindgren er den fra da jeg var liten. Så leste jeg «Blomstenes hemmelige språk» av Vanessa Diffenbaugh etter Utøya, om ei jente som bare kommuniserer gjennom blomster. Den siste er Geir Lippestads «Det vi kan stå for» om 22. juli og prosessen. Den hjalp meg å forstå.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Hm. Jeg er jo god til å prate, men jeg skulle kanskje ønske jeg var bedre til å snakke om og sette ord på hvordan jeg har det egentlig. At jeg kunne si at «nå er jeg sliten» eller «nå er jeg lei meg».

Les også: Astrid S: – Pippi har vært veldig viktig for meg

Hvem var din barndomshelt?

– Det var min far. Han er fortsatt min helt. Han var det da jeg var liten og hadde slått meg, og han er det nå når jeg mangler ei list, eller et hjul har punktert på bilen. Det er alltid han jeg ringer.

Hva gjør deg lykkelig?

– Nå er det dattera mi. Men jeg er ei enkel dame, så om jeg bare får sitte i sofaen med en kopp te og strikkepinner i hendene, så er jeg lykkelig. Og når jeg er på kjøkkenet og baker.