Per Fugelli vil møte døden med fred

13. september: Per Fugelli er død – dette er Dagsavisens siste intervju med ham.

Du har skrevet boka «Døden, skal vi danse» om det å leve med døden som følgesvenn. Men nå er snart siste dans kommet?

– Jeg har hatt kreft som har kommet og gått i sju år. Men like før jul ble det klart at jeg har tallrike metastaser i lungene. Jeg har bestemt sammen med legene at nå er det ikke snakk om å prøve å helbrede. Jeg vil ikke ha flere operasjoner og mere cellegift. Jeg har kommet til et vendepunkt. Det eneste kloke nå er å skifte målestokk. Nå kommer siste akt og den skal jeg prøve å leve så godt som mulig sammen med dem jeg er glad i. Jeg skal oppsøke våren på Jæren og på Røst. Å se ærfuglene finne seg kjærester er bedre enn cellegift.

Ofte sier man: «Han kjempet mot kreften til det siste.» Men du vil ikke kjempe mer?

– Jeg vil ha fred den siste tida jeg har igjen. Jeg vil ikke komme med noen nasjonal resept på hvordan du skal møte døden. Det må være et individuelt prosjekt. Men det kan være klokt å finne ut hvor vendepunktet er: Når man ønsker å slutte med operasjoner og cellegift. Jeg vil heller leve den den siste tida på naturlig vis, heller enn alt det trøbbelet som følger med behandlingene. Det er selvfølgelig lettere å godta døden som en gammel mann der livet går opp i et stort pluss. Mange av oss gamle gjør klokt i å inngå våpenhvile med døden.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Uansett hvor i livet du er så er døden så ufattelig trist. Ikke sant?

– Det er trist som fa`n når du er glad i livet og har ti tonn med meninger og masse du skulle ha gjort. Det er to faste holdepunkter i livet. Du blir født, og så kommer den svermen som kalles livet. Så skal du dø. Jeg vil si som Henning Mankell: «En dag skal du dø. Alle andre dager skal du leve.»

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lyst til å si Koranen. Den er en vaksine mot islamofobi. Muhammed og Jesus sto for de samme verdiene: Nestekjærlighet, fred, dele med de fattige og ikke minst at man skal verne om skaperverket. Jeg har lengtet etter en gud i de årene jeg har vært syk, men får det ikke til.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når vi har det godt i den lille flokken. Altså familien. Og jeg blir lykkelig når jeg synes jeg får til kloke tanker og kloke ord. Og samlivet med naturen på Jæren og Røst.

LES OGSÅ: - Mediene skremmer folket

Hvem var din barndomshelt?

– Gandhi.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Går tur i botanisk hage.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Uten tvil et anstendig Norge som møter verdens nød og flyktningstrømmen med grenser men også med nestekjærlighet og folkeskikk.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jonas Gahr Støre. For å gi ham litt juling. For å kjefte på ham for Aps tafatthet i forhold til å la Sylvi Listhaug og Frp ta kommandoen over integrerings- og innvandringspolitikken med den skam for landet som følger med. Der har Ap vært for veike. Mange av oss lengter etter et alternativ, det har vi ikke i øyeblikket.