Pensjonisteksplosjon

Harald Olimb Norman (58)

Generalsekretær i Pensjonistforbundet.

Antallet alderspensjonister har økt med 30.000 på ett år til totalt 874.000, ifølge Nav. Dermed er hver sjette nordmann alderspensjonist.

Hvordan reagerer du på den sterke veksten i antallet alderspensjonister på så kort tid?

– Kombinasjonen av økt levealder og muligheten til å ta ut pensjon tidlig gir slike utslag. Dette er som ventet og noe vi skal bruke positivt med hensyn til flere som da kan utøve frivillig arbeid.

Sammenlignet med 1. kvartal 2010, er det nå 220.000 flere alderspensjonister, blant annet fordi mange 62-åringer har valgt å ta ut pensjon. Trodde du at pensjonsreformen ville få et slikt utslag?

– Det er en villet situasjon fra myndighetenes side. Målet er at flere skal være lengre i arbeid, og da er kombinasjonen jobb/pensjon en måte å oppnå denne målsettingen.

Hvordan forholder Pensjonistforbundet seg til disse store endringene?

– Den største utfordringen er fordelingspolitikken. Med så mange pensjonister med et så mangfoldig grunnlag for å motta pensjon på, er viktigheten av å få på plass forhandlingsrett på pensjon i folketrygden særdeles viktig. Den tryggeste måten å få forhandlingsrett på er da å ha mange medlemmer i ryggen.

Tror du selve begrepet «pensjonist» vil endre seg, i og med at så mange som hver sjette av oss nå er alderspensjonist?

– Pensjonisttilværelsen er en ny start og skal bety noe å være stolt av. En pensjonist er en som mottar pensjon, og pensjon er utsatt lønn. Alternativet til å bli pensjonist er ikke å trakte etter!

Bør folk ta ut pensjon fra fylte 62 år, eller mener du at de bør fortsette å jobbe?

– Det er veldig individuelt hva som lønner seg. Om du velger å ta ut pensjon tidlig så husk at pensjonen krymper mye etter hvert som årene går. En del vil nok smertelig merke dette ved at det de får utbetalt i pensjon i godt voksen alder, blir for lite å leve av fordi de tok ut pensjon tidlig.

Hva tenker du om din egen framtidige pensjonisttilværelse, eller ligger dette for langt fram i tid ennå?

– Jeg håper å ha helse til å jobbe til jeg er 70. Jeg stortrives i jobben. Kan jeg kombinere det med det gode liv i Risør hvor jeg har hus, så er det lykke for meg.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Men tankene mine får du aldri», av Sverre Asmervik.

Hva gjør deg lykkelig?

– En pose ferske reker på båten i Risør sammen med kona mi. Og nærværet av barnebarnet mitt.

Hvem var din barndomshelt?

– Harald Grønningen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Trener altfor lite, jobber altfor mye.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Skriker meg hes på Vålénga-kamper.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller imot?

– For barns- og eldres rettigheter i samfunnet. Vi har veldig lett for å overse dem som er permene i livets bok.

Er det noe du angrer på?

– Ikke noe av betydning.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi, definitivt!