Navn i nyhetene

Nina Karin Monsen – rengjøringshjelpen

Filosof Nina Karin Monsen vil ikke være hen: – Jeg vil være hun, og alle de kjekke mennene jeg kjenner, de vil være han.


Hvem: Nina Karin Monsen (73)

Hva: Filosof, forfatter og statsstipendiat.

Aktuell: Holder foredrag i dag på Oslo Symposium om «Kampen om seksualiteten».

Du, jeg er litt redd for deg, jeg.

– Å?

Folk sier du er så streng.

– Du må ikke høre på hva folk sier.

Men så lenge jeg er hetero og har fått barn på den gammeldagse måten, så har jeg kanskje ikke så mye å frykte?

– Hva mener du?

Jeg tenker for eksempel på uttalelsene dine om Anette Trettebergstuen ...

– Er det det vi skal snakke om?

Ja. Blant annet.

– Jeg kjenner ikke henne, men hadde jeg gjort det skulle jeg gjerne stilt henne et par spørsmål.

Du kan jo gjøre det gjennom Dagsavisen?

– Da lurer jeg på hva slags syn hun har på kjærligheten, både til den mannen hun får barn med, og til barnet hun velger å få. Hvordan er det for det barnet å vokse opp med to foreldre som ikke elsker hverandre?

Det er mange som gjør det?

– For et dårlig argument. Nei, det er dårlig logikk, altså. Jeg har studert og undervist i analytisk filosofi, og er opptatt av å bruke språket og argumentere på en best mulig måte. Jeg ble kalt en rengjøringshjelp av en annen journalist en gang. Det likte jeg godt. Det betyr at jeg pusser på ordet og språket.

Ok...

– Vi glemmer hun Anette, da?

Ja. Men hvis jeg sier at det er en menneskerett å få barn?

– Selvfølgelig ikke! Mennesket kan få barn. Hvis du mener det, da mener du at barnet er en ting, en vare. Det er en grusom tanke å si, sett fra barnets side. Skal alle ha rett til å få tilfredsstilt sine behov? Jeg kunne gjerne tenke meg en butler, jeg.

La oss heller snakke om «hen».

– Vil du være hen? Ikke det, nei. Ikke jeg heller. Jeg vil være hun, og alle de kjekke mennene jeg kjenner, de vil være han.

Men hva med dem som verken vil være hun eller han?

– Det får de leve med selv. Virkeligheten er ikke følelser, i hvert fall ikke når det gjelder kjønn.

Det er snart 8. mars. Hvis du skulle laget deg en parole, hva skulle det vært?

– For et uventet spørsmål. Men jeg har en: La mannen leve!

Tror du mange ville gått sammen med deg, da?

– Ja, jeg kjenner mange som er glad i mannen sin, jeg.

Ja, jeg er også det.

– Godt å høre! Du ville nok ikke vært han foruten?

Hehe, absolutt ikke. Over til de faste spørsmålene. Hvem var din barndomshelt?

– Min lærer. Han var så kjekk! Fjellstø het han, han er død nå.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Quo vadis» av Henryk Sienkiewicz.

Jeg må nok google den ...

– Den er veldig kjent, altså.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Tar et glass vin.

Det er ikke å skeie ut?

– Jeg har lært meg forskjellen på gode og dårlige viner.

Det er heller ikke å skeie ut?

– Hvor vil du egentlig? Skal vi snakke om kjekke menn?

Gjerne! Du liker dem?

– Ja, bevare meg vel, hvem gjør ikke det? Jeg tror vi mennesker er skapt for å være sammen med en bestemt. Når vi finner den tilhørigheten, det er da vi blir mennesker.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Kjæresten min.

Har du en?

– Det lar vi stå åpent.

Mer fra Dagsavisen