Navn i nyhetene

Karibiske vinterrytmer

Sverre Indris Joner har vært med å lage en Havana-versjon av VM-sangen fra 1966.

Hvem: Sverre Indris Joner (53)

Hva: Produsent

Hvorfor: Hovedøen Social Club & Pitsj har laget en Havana-versjon av VM-sangen fra 1966, «Vinter og Sne.»

Dere har laget en karibisk versjon av klassikeren «Vinter og sne», som var VM-sangen i 1966. Hvorfor?

– Det er fordi det er en del av det «kontrafaktiske musikkhistoriesimuleringsprosjektet» vårt, som betyr å gjenskape musikk fra historiske hendelser som aldri fant sted. Som at Norge plutselig løsnet fra Sverige og fløt ned til Karibia. Noe som jo neppe ville skjedd, så vi holder oss til det hypotetiske. Synes vi trenger et litt ikke-religiøst innslag når vi nærmer oss høytiden. Så dette er vel passelig.

Hva om «Vinter og sne» hadde blitt skrevet i Havana en gang på 50-tallet, den gangen Hemingway spradet omkring i restaurantene omgitt av elegante kjoler, høye sigarer og longdrinks. Hva hadde tittelen blitt da?

– «Dos cervezas por favor»? Teorien er at de hverken savner vadmel eller Kvikklunsj i Havana. Vi har laget en hel liten folklore rundt dette. Vi spiller musikk som stammer fra den nylig oppdagede øygruppen «Norbania» i det Polar-karibiske beltet litt øst for Cuba. Eget flagg har vi også, som vi heiste på Slottet på siste platecover. Riktignok virtuelt laget i Photoshop.

Er vinter og sne snart et historisk begrep?

– Hvis klimafornekterne sitter med makta er jeg redd for det.

Dere skal ha en ateistisk julekonsert på Riksscenen 3. desember. Forklar?

– Jeg tenker som så, at det er så mange artister som blir så veldig religiøse akkurat i desember, og det virker litt påtatt. Det er ikke der vi er. Mørketiden trenger en fest, så jeg kaller det en ateistisk julekonsert med tittelen «Hovedøen slynger julen inn». Vi øser som alltid fra den norske sangkatalogen og gir den extreme make-over. Og det fungerer, folk tar det med et smil. Vi har lagd karibiske versjonen av alt fra «Holmenkollmarsjen» og «Den du veit» til «Forelska i Lærer’n» og «På Hovedøen» for å nevne noen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg har litt teflonhjerne finner jeg ikke noen titler. Jeg vil heller slå et slag for en ny oppfinnelse: Den gamle telefonboksen på Hasle fungerer som et bibliotek, hvor folk setter igjen bøker. Der er jeg stadig innom og henter lesestoff.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er de enkle ting, som tilstrekkelig med søvn, å selge båt (og slippe bekymringene), å høre tilstrekkelig antall synkoper etter hverandre på en låt på P1, å dirigere et symfoniorkester (noe jeg faktisk har gjort, jeg dirigerte KORK under en plateinnspilling i januar).

Hvem var din barndomshelt?

– Rick Wakeman, keyboardist i Yes. Han var grunnen for at jeg begynte å spille piano og synther og andre instrumenter jeg ikke visste hva var dengang.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Kombinasjonen av å være sta og konfliktsky, eller pessimistisk og eventyrlysten. To dårlige kombinasjoner.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Føler at jeg skeier altfor lite ut.

Ha er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg har kommet ut av togverdenen, så det er kanskje på tide å begynne igjen. Det er mye å gå i tog mot etter hvert, som Sylvi Listhaugs asylpolitikk, klimakrise, xenofobi, privatiseringsmani, TTIP etc. Jeg kan ta med en universell parole, «Det er en skam». Den kan brukes til det meste.

E det noe du angrer på?

– Jeg har svart belte i bekymringer. Så jeg fokuserer minst mulig på det.

Hem ville du helst stått fast i heisen med?

– Utbryterkongen Harry Houdini, for å se hvordan han gjorde det.

Mer fra Dagsavisen