– Ikke plass til bøker

Hvem: Tom Roger Aadland (52)

Hva: Artist, låtskriver, tekstforfatter, vokalist og gitarist.

Hvorfor: Spiller på Litteraturhuset i kveld.

Du skriver for Hellbillies og leverte åtte spor til deres siste album, «Søvnlaus». Hvordan er det å skrive for noen som har en slik egen stemme og univers fra før?

– Jeg forsøker alltid å forholde meg til hver enkelt sang som et eget univers. Men noen av de nye Hellbillies-låtene sendte meg inn i et nytt tekstlig landskap, og det var en berikende opplevelse.

Du er jo kjent for din Dylan-diktning, bejublet sådan. Hva tenker du om at Bob Dylan endelig får Nobelprisen?

– Etter min mening er Bob Dylan vår tids største kunstner. I mangel av en enda bedre og enda mer passende pris, synes jeg det er fint og på sin plass at han får Nobelprisen i Litteratur.

Du har gjort mye forskjellig musikalsk. Er det viktig for deg å jobbe med flere musikalske uttrykk?

– Jeg har alltid blitt dratt samtidig mot veldig forskjellige musikalske uttrykk, klassisk, rock, blues, impro, og jeg sluttet å være frustrert over det når jeg skjønte at det var min vei, og en styrke.

Du skal spille i Oslo i kveld. Hva kan vi vente?

– Mye fra «Blondt i blondt». Og jeg ser spesielt fram til for første gang å spille trio med Kjetil Steensnæs (gitar) og Sigbjørn Apeland (harmonium), halvparten av det flotte bandet på plata.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

«Frihetens øyeblikk» av Jens Bjørneboe. Jeg leste det meste av Jens Bjørneboe da jeg var 15-16, og det var trilogien Bestialitetens historie, og særlig den første boken «Frihetens øyeblikk», som virkelig traff meg. Det var noe med den halvt mytologiske fortellerstilen, de historiske og filosofiske avstikkerne, den ironiske snerten og den underliggende fortvilelsen som gikk rett til hjertet på meg.

Hva gjør deg lykkelig?

– At de jeg bryr meg om, har det bra.

Hvem var din barndomshelt?

– Kevin Keegan. Jeg ble Liverpool-fan sesongen 1973/74, det året Leeds vant serien, på et tidspunkt da Liverpool lå håpløst langt etter. Jeg må ha hatt en instinktiv dragning mot utfordrerrollen.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er langsint.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Kjøper bøker på salg, men har egentlig ikke plass.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– For en mer human asylpolitikk enn den vi fører nå.

Er det noe du angrer på?

– At jeg aldri kom meg til Festival au Désert, den fantastiske festivalen i ørkenen i Mali, før den ble drevet i eksil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min kone Eyrun.