Annonse
Unni Askeland.

En gammel Bridget Jones

Vi tok selvportrett-aktuelle Unni Askeland på senga, med sjokolade og i en stor truse. Litt forelska.

Annonse
Navn i nyhetene

 

Hvem: Unni Askeland (54)

Hvorfor: Aktuell med utstillingen «Er jeg fin nok for deg» på Fineart Galleri. Utstillingen, med store malerier og minityrsmå fotografier, står til søndag.

 

– Hei, det er Unni. Har du det bra?

Ja, men siden det er du som blir intervjuet: Har du?

– I dag har jeg bare ligget i senga, spist sjokolade og sett tre filmer. Jeg er både trist og glad, jeg. Jeg har jobbet så hardt med utstillingen, og vært så pliktoppfyllende, så i dag måtte jeg stenge verden litt ute, og ta meg en kunstpause. Haha. Kunstpause! Du kan jo skrive at du tok meg på senga.

Har du ligget i senga hele dagen? Det er jo selve kunstnerklisjeen?

– Ja, men nå ser jeg sola forsvinne her, så nå skal jeg dusje og gå i atelieret, så jeg ikke blir deprimert og lei meg. Jeg har grått litt i dag da, det går litt opp og ned. Men jeg er så glad i å leve, jeg. Jeg elsker livet. Du vet han anmelderen som skrev «Hun holder dildoen høyt»?

Ja, den anmeldelsen tenkte jeg vi skulle snakke litt om.

– Det er så komisk, for nå er jeg litt forelska! Jeg skjønte det på søndag. Faen og, tenkte jeg da. Jeg har ikke lyst, men jeg er det.

Men du, utstillingen. En naken Unni Askeland, uten filter, helfigur, i dagslys. Du bjuder på?

– Det er ikke så mye nakenhet, da.

På selvportrettene, der er du naken?

– Men de er jo så små. Har du ikke sett utstillingen?

Nei... Men jeg har sett alle bildene på nett, da?

– Det hjelper ikke. Nei, det går virkelig ikke. Det er fælt å gjøre intervju med noen som ikke har sett utstillingen.

Beklager. Men tilbake til den nakenheten.

– Jeg synes det er litt kjedelig.

Jeg hører du gjesper?

– Ja, det er ikke nakenhet det handler om. Man vandrer rundt i et eget «unnivers». Livet som verdsettes, frykten for alderdommen, masse selvironi. Men du må gå og se selv.

Det lover jeg. Tilbake til den anmeldelsen. Det står at du utnytter de store puppene dine?

– Det så jeg ikke. Var det negativt? For alle har gratulert meg med den gode anmeldelsen. Men det er klart jeg bruker puppene. Jeg lever jo med de. Pupp er pupp. De bare er der. Men du, var ikke dette et kort intervju?

Jo, nå er det de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er så mange. Alle de store klassikerne. Da jeg var student gikk jeg med Ibsen i veska. Leste Brand på Karl Johan. 1984. Og Agnar Mykle, herregud. Jens Bjørneboe. Så jeg vet ikke hva du skal skrive, jeg?

Jeg finner ut av det. Hva misliker du mest ved deg selv?

– Valken som detter over kanten på underbuksa. Men det er kanskje litt uinteressant. Er du slank?

Ja...

– Jeg har alltid vært slank, jeg. En sylfide. Men nå sitter jeg i en altfor stor underbukse og spiser Anthon Berg-sjokolade. Egentlig som en gammal Bridget Jones.

Hva gjør du når du skeier ut? Her må det legges til at jeg og leserne har høye forventninger til hva Unni Askeland gjør når hun skeier ut.

– Du mener jeg virkelig skal fortelle det?

Ja.

– Herregud. Hvor skal jeg begynne? Sex, drikking? (Så forteller Unni en historie som vi må skåne Dagsavisens lesere for).

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke ble med Bob Dylan på bussen til Göteborg.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Jeg har jo ingen kjæreste, men hadde jeg hatt en, ville jeg stått fast med han.

Han du er forelska i?

– Nei, nå blir det for mye spekulasjoner her. Jeg trenger sitatsjekk.

Annonse