Navn i nyhetene

1. mai-generalen

– Denne dagen er viktig fordi den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bunn, sier lederen i LO Oslo.

Hvem: Roy Pedersen (63)

Hva: Leder i Oslo LO

Hvorfor: Arrangerer søndag Arbeidernes dag på Youngstorget i Oslo

«135.000 arbeidsløse – bryt med Høyrepolitikken» er årets hovedparole på 1. mai. Fredag kom meldinger fra Nav om at ledigheten gikk ned i april. Er det høyrepolitikken som begynner å virke?

– Nei, det er det ikke. Ledigheten har vært på vei opp trinn for trinn, og vi mener det som skjer nå er nettopp at høyrepolitikken ikke fungerer. Verken midlertidige ansettelser, å passivt se på den stigende ledigheten eller å gi 18 milliarder i skattelette er de offensive grepene vi trenger. Det er feil medisin på et alvorlig problem som gjør at vi risikerer at ledigheten biter seg fast på et høyt nivå.

Vi står midt oppi en omfattende hotell- og restaurantstreik. Hvordan vil man merke den på søndag?

– Vi backer streiken fullt og helt. Det er en lavlønnsgruppe som står imot flere rike eiere i kampen for rettferdig fordeling med et krav om lavlønnstillegg og lokale forhandlinger, samtidig som arbeidsgiverne spekulerer i tvungen lønnsnemnd. 1. mai vil vi ha et ekstrainnslag på talerstolen med en hovedtillitsvalgt, og vi har invitert alle streikende til å delta i toget.

De siste årene har det vært stor oppslutning rundt 1. mai, særlig i Oslo. Er det grunn til å tro at det kommer mye folk?

– Skal vi få stor oppslutning krever det at vi har gjort en god jobb på forhånd, at vi har saker som mobiliserer og rimelig bra vær. Det siste kan bli en utfordring. Men vi satser på en solid markering. Vi hadde 9500 i fjor, og vi må 20–30 år tilbake for å finne noe lignende. Mange vil nok også komme for å markere en generell misnøye med Sivs, Ernas og Sylvis politikk.

Hvorfor er 1. mai fortsatt relevant og viktig i 2016?

– Fordi den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bunn. Og at vi har den mest høyreorienterte regjeringen noensinne.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– De siste åra har det vært Eric Hobsbawns «Ekstremismens tidsalder», som gjør at man lettere forstår alt som skjer i verden nå.

Hva gjør deg lykkelig?

– En solfylt ettermiddag med gode venner og et skikkelig måltid med et godt glass rødvin, som avsluttes med en suveren belgisk øl.

Hvem var din barndomshelt?

– Det vet jeg ikke om jeg hadde. Men den norske arbeiderbevegelsen var viktig for mitt politiske engasjement.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Noen ganger burde jeg vært flinkere til å si nei.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg liker å sete på en CD med Jimi Hendrix og ta en skikkelig Calvados.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er mye. Der legger jeg lista lavt.

Hva angrer du på?

– En gammel kamerat sa til meg en gang at jeg burde tenke litt mer og si litt mindre. Det er mulig han har rett i det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– He-he. På fleip kan jeg si at jeg ville stått der med en heismontør for å diskutere hvilke heiser vi kan stoppe for at hotell- og restaurantstreiken kan løse seg raskest mulig.

Mer fra Dagsavisen