Kultur

En morfar for ytringsfrihet

«Kjære mor. De kom og tok ham i går. Som følge av en artikkel han hadde i avisen». Ordene er skrevet av Anne-Kat. Hærlands mormor. Om hennes morfar.

Bilde 1 av 4

Bla i bildeserien over og se flere historiske bilder!

Mandag er det 75 år siden nazistene arresterte Trond Hegna, ansvarlig redaktør for avisen 1ste Mai, dagens Rogalands Avis, i Stavanger. Hegnas leder «Ingen nordmann til salgs» regnes fortsatt som de kanskje modigste og viktigste ordene som ble skrevet i en vanlig norsk avis under krigen.

– Noen må si det alle tenker. Noen må være villig til å ta risikoen, stå foran og heve stemmen. Uansett konsekvenser. Jeg beundrer det, sier Anne-Kat. Hærland.

Hun sitter foran et maleri av Martin Tranmæl, den mangeårige Arbeiderbladet-redaktøren, i Dagsavisens redaksjon i Oslo. Foran oss har vi gamle aviser, utklipp og private brev sendt mellom mormor og morfar. Mange av dem er stemplet «Geprüft. Der Befehlshaber der Sicherheitspolizei», godkjent av sikkerhetspolitiet.

LES OGSÅ: Anne-Kat. Hærland: Jeg mistet meg selv i TVNorge

Hentet av Gestapo

Trond Hegna visste hva han gjorde da han 28. september 1940 gikk på jobb i 1ste Mai i Verksgata i Stavanger. På forhånd hadde han advart kona Ragna. De fikk en venn til å flytte inn i leiligheten når Trond skulle flytte ut. For de visste konsekvensen av de ord han skulle skrive.

Etter at avisen gikk i trykken, var det egentlig bare å vente. Trond Hegna rakk å holde en tale for Stavanger typografiske forening på ettermiddagen og deretter spise middag med familien. Så kom Gestapo og det lokale politiet. Sent i 1943 slapp han ut av fangenskap, og resten av krigen ble han satt til å hogge ved. Fem år av livet forsvant. Avisen ble stanset mens konkurrentene fikk vokse. Men det var verdt det.

– Du spør om jeg angrer på at jeg skrev den lederen. Jeg hadde angret meg til døde hvis jeg ikke hadde gjort det, uttalte Trond Hegna til RA på 40-årsdagen for den berømte artikkelen.

Les kommentaren som rørte en hel nasjon nederst i saken!

Spredt til hele byen

I Stavangers gater vakte ordene hans voldsom begeistring høstdagen i 1940. Artikkelen ble spredt i Facebook-fart fra hånd til hånd, munn til munn og den nådde til slutt hele landet. Eksemplarer av 1ste mai ble solgt for 80 kroner, som tilsvarer 2000 kroner i dag. Innholdet i «Ingen nordmann til salgs» var et knallhardt oppgjør med Reichskommisar Terboven, som tre dager tidligere hadde oppløst alle norske partier og innsatt Nasjonal Samling som «statsbærende parti».

«Det strømmet inn til oss i hele går ettermiddag med blomster og hilsener, gratulasjoner og takk, mens vi satt og ventet på at noen skulle komme etter ham. Jeg skriver av artikkelen til deg, og du vil forstå begeistringen, og forstå at Trond og jeg er glade tross det fordi det han skrev har hatt enn sånn virkning», skrev kona Ragna til Tronds mor dagen etter arrestasjonen. Brevet måtte smugles til Oslo for å unngå sensuren.

– Spiste middag sammen

– Han var 74 år da jeg ble født, så han var en gammel bestefar. Han hadde én vits som han pleide å fortelle, og så klarte han å lage katteansikt, husker jeg. Men han likte nok bedre å prate om politikk og samfunn enn å snakke med små barn, minnes barnebarnet Anne-Kat. Hærland.

Komikeren, forfatteren og programlederen vokste opp med historiene fra krigen og en bestefar som hadde en markant plass i det norske samfunnslivet. Trond Hegna vendte tilbake til redaktørkrakken i RA fra krigens slutt til 1958. Senere ble han formann i Stortingets finanskomité for Arbeiderpartiet.

– Jeg vokste opp på tunet rett overfor bestefar, og vi spiste jo middag sammen. Vi snakket og snakker fortsatt i familien om samfunnsspørsmål og litteratur. Det er rart å komme inn i andre familier der de ikke gjør det, forteller Hærland.

Husker Odvar Nordli

Hun er ikke fremmed for historien på veggen, portrettet av Martin Tranmæl, avisfaksimilene av våre gamle arbeideraviser, Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet), Rogalands Avis (tidligere 1ste Mai), Fremtiden og Moss Dagblad.

- Jeg husker at det var stas at Odvar Nordli kom i bursdagen til bestefar. Tror det må ha vært 85-årsdagen, for jeg var i alle fall stor nok til å forstå det.

– Han var jo også en nær venn av Einar Gerhardsen?

– Ja, men han var ikke opptatt av det. For meg var det en gjeng gamlinger som var på besøk, og som snakket og snakket.

– De var engasjert?

– Ja.

– Og selv er du påvirket av opphavet?

– Ja, fra begge sider egentlig. Vi sier det vi mener. Man må stå for det man mener og også for det man har sagt. Det kan ikke forsvinne i en sky av mumling med en gang man får motstand. Men det er viktig å være villig til å lytte til motparten, og eventuelt forandre mening.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Brev fra krigen

Trond Hegna forandret selv politisk mening på 30-tallet, og forlot kommunistpartiet til fordel for Arbeiderpartiet. Dermed sluttet han som redaktør i kommunistiske «Arbeidet» og tok etter hvert over som redaktør i Vestfold Arbeiderblad i Tønsberg og partiets hovedavis i Rogaland. Men den dramatiske historien fra krigen skildres best gjennom de brevene som Hærland og familien har tatt vare på.

– De snakket ikke så lett i den generasjonen. Vår generasjon ønsker å snakke om ting. Den neste generasjonen som kommer etter oss, snakker om alt, men har egentlig ikke noe å fortelle, påpeker Anne-Kat.

Hun er generelt opptatt av både det hun opplever som irrelevante nyheter som slukes av unge folk og konspirasjonsteorier som fremmes og søkes bekreftet av de såkalte nettrollene. I det hele tatt er hun bekymret for informasjonsstrømmen.

Ingen nordmann til salgs

Her er kommentaren Trond Hegna skrev i «1ste Mai», dagens Rogalands Avis, 28. september 1940:

Reichskommisar Terboven har rettet den ærekrenkende beskyldning mot våre stortingsmenn at de er villig til å kaste på båten alt det som er hellig bare for å redde sin egen personlige materielle eksistens.

Stortingsmennene vil sikkert ta oppgjøret både overfor seg sjøl og overfor sine velgere. Men det er jo ikke bare stortingsmennene det gjelder. Vi, 98 prosent av det norske velgerfolket, har valgt dem som våre høyeste politiske representanter. I verdens og våre egne øyne er det en beskyldning som rammer folket.

Ærekrenkelsen må vaskes av. Vi er et lovlydig folk med motvilje mot alt som kan forstyrre den offentlige orden og vår samfunnsplikt overfor vårt arbeid og vår familie vil vi gjøre så langt ingen med makt vil hindre oss i det.

Men det er én klar vei å gå. Hvis noen av oss skulle stilles overfor spørsmålet om å kaste i sølen det vi har gått inn for av alvorlig overbevisning om hva som tjener vårt folk, for å gå over til noe som vi har bekjempet og foraktet – alt i den berekning at vi på denne måten skal redde vår egen personlige materielle fordel – da er parolen: INGEN NORDMANN TIL SALGS!

Noen hundre nordmenn har ofret sitt liv for noe som var hellig for dem. Det er også hellig for oss. Gløm det ikke.

Vi lever i en verdenshistorisk tid. Hundretusener av Europas ungdom tilintetgjøres i massedøden på sjø og land ennå før de har levet. Sivilbefolkningen, menn, kvinner og barn er trukket inn og den moralske styrken hos denne sivilbefolkning er blitt et av de avgjørende spørsmål for utfallet.

I en slik tid er det ikke på plass å ta det hensyn til de personlige forhold som er rimelige i mere fredelige tider. Det er vårt folks ære og framtid det gjelder.

Mer fra Dagsavisen